Hvis du skal føre ditt eget regnskap, er det gjerne en del spørsmål som dukker opp. Det som ofte går igjen er hvor man skal plassere ulike utgifter, og om man kan føre egenterapi på firmaet. Her kommer en enkel guide til hvor de vanligste kostnadene i en privat praksis og hvordan de skal bokføres.
Før vi går videre på dette kan det være greit med en liten presisering av hva som menes med konto, kontogrupper og kontoserier.
En kontoklasse definerer hva slags type transaksjoner som skal plasseres hvor. En kontoplan deler typisk først inn kontoene i klasser med nummer fra 0 til 9. Kontoklassene deles igjen inn i kontogrupper med tilsvarende nummerering. Til sist nummereres de ulike kontoene og underkontoene, slik at den endelige betegnelsen på kontoene blir et tall med tre eller fire siffer.
Du kan lese mer om kontoklasser her.
Hvilke kontoklasser benyttes i balanseregnskapet?
Balanseregnskapet viser selskapets eiendeler og gjeld og føres på kontoklasse 1 og 2. Differansen utgjør egenkapitalen.
1000-1999: Eiendeler
2000-2999: Egenkapital og gjeld
Hvilke kontoklasser benyttes i resultatregnskapet?
Resultatregnskapet viser selskapets inntekter og kostnader og føres på kontoklasse 3-8. Differansen utgjør resultatet.
3000-3999: Driftsinntekter
4000-4999: Varekostnader
5000-5999: Alle kostnader verd lønn og ansatte
6000-7999: Andre driftskostnader
8000-8999: Øvrige inntekter og kostnader
Årlig betaler psykologer i privat praksis en avgift til Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Det er en litt uklar utgiftspost, som kan være vanskelig å plassere. Tar man direkte kontakt med NPE, blir man heller ikke særlig klokere.
For statsautorisert regnskapsfører, Geir Bjerkestrand i Tripletex, var det heller ikke åpenlyst, ved første øyekast hvor denne utgiften skulle plasseres.
– Det er ikke et medlemskap, og det er heller ikke en forsikring, for du får ikke noe igjen for å betale det her, sier han.
Heller ikke i oppslagsverket får vi noe entydig svar. Men at det er fradragsberettiget er han ikke i tvil om, og det er heller ikke noen tvil om at den hører til på 7-serien i kontoklassene.
Han konkluderer med at tilskuddet til NPE kan plasseres et sted mellom 75-79, for eksempel under 7790 “Diverse kostnader”.
En klassisk nybegynnerfeil, er å føre kostnader som for eksempel Kleenex inn som en varekostnad. Da havner vi på 4-serien i kontoklassen. Denne serien, altså varekostnader, brukes bare dersom man kjøper inn varer for å selge dem videre.
Når jeg spør vår ekspert, klarer han faktisk ikke å komme på noe vi som psykologer skulle ført inn på en 4000-konto.
– Det du selger er psykologtjenesten, i det ligger du kun deg og din prating. Du har ingen ting du selger ved siden av, forklarer Bjerkestrand.
Kleenex blir brukt i samtalen, og er en direkte forbruksartikkel, men det er ikke noe vi selger videre. Og her ligger altså forskjellen. Når noe ikke blir solgt videre, er det ikke et varekjøp.
Så hvor skal Kleenexen føres?
Her har du faktisk flere valg, uten at noen av dem blir feil. Forbruksmateriell som Kleenex, men også tørkepapir, såpe og kontorrekvisita, hører alle til under 6000-serien driftskostnader. Noen av disse er åpenbare, for eksempel at man legger kostnad for frimerker inn på konto for “Porto”. Kleenex derimot, kan være naturlig å både føre på kontoer som driftsmateriale, rekvisita eller annet driftsmateriale. Hvilken du velger er ikke så farlig, så lenge du er konsekvent med hvilken konto du bruker.
Om vi mottar veiledning, skal kostnader til dette føres på 67 - Fremmed tjeneste.
Om du vil, kan du lage en egen konto i regnskapssystemet ditt, som er spesifisert til dette formål. Det er i så fall noe man gjør for sin egen del, og ikke et krav.
67 - Fremmed tjeneste, er forøvrig samme sted man utgiftsfører kostnader til regnskapsfører og revisor. Men vær obs på at ved kostnader til næringsdrivende uten fast forretningssted, skal du innberette hvor mye du har betalt til vedkommende. Du kan lese mer om dette her.
Mange lurer på om man kan føre egenterapi som utgift på firmaet. Det er ingen selvfølge at man kan det, fordi det er avhengig av om det er en privat utgift eller ikke. Skatteetaten har selv gitt følgende uttalelse på dette:
I den grad utgifter for egenterapi skal anses som private kostnader eller ikke, må blant annet ses utfra den profesjon som utføres, noe som den enkelte arbeidsgiver i praksis må vurdere. Dekker arbeidsgiver utgiftene og de kan anses som kostnader «som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt» som nevnt i skatteloven § 6-1, er dekningen ikke skattepliktig for arbeidstaker. Dekkes utgiftene privat går de i tilfelle inn i minstefradraget, noe som i praksis i de aller fleste tilfeller ikke vil gi fradrag utover det.
Er du i tvil rundt hva som gjelder i ditt konkrete tilfelle, kan det være lurt å rådføre seg med en regnskapsfører.